
min "kjære hytte" og den "kjære" åkeren som er rundt hytten og som årlig dynkes i duftene kumøkk

dette hullet trakket jeg oppi på en av mine uendelig mange joggeturer på det drittfjellet, og det ser muligens ikke så stort ut, men det var mer enn stort nok til at jeg falt der så lang jeg var, og jeg ble våt på knerne
awsome TREEsome.jeg måtte jo prate med noen oppå det der fjellet, og disse to stod klar til å prate med meg, og de hadde uendelig med klokheter å komme med (selv om det ble litt vanskelig når jeg skulle ta bilde av oss sammen, trer er ikke akkurat kjent for å være gode fotografer, så det ble selvutløser, og du kan jo prøve å løpe fra kameraet og ned skrenten med brennesler til kompisene mine uten å falle en eneste gang, jeg klarte det i hvert fall ikke, helvette)

denne var så fin, kors på halsen eller knute på treet, ett fett

der nokon kunne tro at ingen kunne bo, eller hva faen. jeg gikk så tregt at dette ekle krypet krøp forbi meg, måtte dokumenteres

denne bakken ser muligens ikke så lang ut, men den er det, tar en evighet å gå til toppen

under og etter fjellturen. jeg er alltid like sjarmerende, og jeg blir i hvert fall ikke gal av uker alene med familien. Men nå er jeg hjemme. Hurra! Gled dere til å se meg igjen.
2 kommentarer:
Gina! De trærne husker jeg! :P Fra den søte meldingen du sendte meg en gang for 100 år siden. Men jeg husker det! Naw.
Du lider hvertfall ikke av mangel på kreativitet Gina! :D haha
Legg inn en kommentar