the state I am in

I dag når jeg våknet trodde jeg denne dagen skulle bli super. Men underveis ble meningene mine relativt delte. Her har dere begge versjoner. Klarer enda ikke bestemme meg for hvilken jeg liker best.

Opptimistisk Gina: Jeg våknet av meg selv til en passelig tid 10.30 av sol gjennom vinduet mitt, aah, sommer. Jeg gikk opp og spiste meg litt frokost i form av yoghurt og korn. Så la jeg meg ut på terrassen for å sole meg. Og der lå jeg. Lenge, lenge. Og jeg leste D2, boken min, A-magasinet og Bo Bedre. Og det var herlig. Jeg ble brun og fikk fin-fint skille og temperaturen var helt perfekt. Så ble det trenings tid og jeg hoppet i treningstøyet og gikk ned til Sats, det var varmt og behagelig å gå ned dit, og selv om både spinningen og styrken etterpå var tungt, så var det verdt det. Til og meg den varme, svette og slitne turen hjem var ikke så altfor gale. Og når jeg kom hjem spiste jeg litt, dusjet og ble kjørt til Brann stadion. For de fleste har vel fått med seg at det var Brann kamp i dag, og siden jeg er så heldig å ha plass på bt tribunen fikk jeg solen i fjeset hele kampen og ble ekstra varm og tan. I tillegg vant Brann, 4-1! O lykke. Når kampen var ferdig bar det hjemmover til taco på terrassen, yum yum. Et lite opphold, og så vafler til dessert. Herlige, hjemmelagde vafler. Ren familie idyll på terrassen i solnedgangen. Sommer er bra.

tidsfordriv på terrassen

Pessimistisk Gina: Jeg våknet 10.30 av varme, sol og vondt i ryggen for sengen min er ødelagt og ingen har giddet å fikse den!! Når jeg endelig kom meg opp på kjøkkenet kan du tro det ikke var noen god mat igjen, endte opp med yoghurt og korn, ikke så godt å spise det i stekende varme, tro meg. La meg så ut på terrassen for å bli litt brun, det gikk ikke så bra, hadde vondt i ryggen fra den ekle ødelagte sengen, så var bare pes å ligge i ro lenge. Satte meg opp i en stol, det gjorde ting litt bedre, men det var jo så vaarmt. Når det endelig ble tid for å gå på trening årket jeg så vidt å ta på meg klær, og det å gå ned til Sats var et svettehelvete. Og da vi først begynte å trene ble svettehelvete bare enda værre. Trodde ikke det gikk ann å svette i så store mengder. I tillegg hadde jeg gansperr fra trening dagen før (uttøying er noe dritt), og du kan jo prøve å gjøre knebøy og utfall med tunge vekter når du har gangsperr i lårene og temperaturen er på minst 30 grader. Så når vi endelig ble ferdig måtte jeg gå hjem, hadde med meg en ren t-skjorte å skifte til, men du kan jo tro den var utsvettet når jeg endelig kom meg hjem og jeg var sliten. Da hev jeg i meg noen rundtykker før det bar avgårde på stadion, og siden vi sitter på bt-tribunen fikk vi solen rett i ansiktet i 90 minutter, og det var varmt, nesten på grensen til uutholdelig til tider. Solhelvette. Så kom vi hjem, og det fristet med taco på terrassen. Men tror du ikke jeg spiste så mye at jeg trodde jeg skulle sprekke som vanlig? Så begynte ekle flygende dyr å komme, så jeg satt meg inn. Men tror du ikke mamma lokket meg ut igjen med vafler ? Og jeg spiste igjen. Altfor mye. Har sikkert lagt på meg 20 kg i bare taco og vafler. I tillegg kom det dyr. Masse masse flygende dyr som gjør at det begynner å klø. For noe drit. Jeg er mett.

Min søster og meg vurderer å joine the army.

Lurer på om de hadde sluppet meg inn.....